Full fart i San Francisco

Etter en litt trist avskjed med New York, satt vi oss på flyet med nesen mot San Francisco. Forventingene til byen var store, og vi gledet oss begge. Flyturen tok 6 timer, og Kenneth var rask med å stappe inn ørepropper, for familien på seteraden bak var svensker, fra Skåne! Vi ankom San Francisco i lettskyet vær, og tok metroen BART (Bay Area Rapid Transport) fra flyplassen inn til byen! Hotellet fant vi på første forsøk to kvartaler fra metroen. Hotellet, Galleria Park Hotel, var knallfint, i en stil som heter boutique, og det var vinsmaking på hotellet hver kveld (som vi forøvrig aldri rakk å komme hjem til!).

Innbyggerne i San Francisco er helt annerledes enn New Yorkerene. Her har de øyekontakt med deg når du snakker og de yter en noe mer genuin service, ikke så overflatisk som man kan oppleve i NY. Vi ankom San Francisco på ettermiddagen og vi gikk en liten runde for å bli kjent fra hotellet på Sutter St/Kearny St til Chinatown som er mye bedre enn det vi fant i NY. Vi gikk også langs Mission St for å finne en mexikansk restaurant som Renate hadde hørt serverte verdens beste quesadillas, og DIT ville vi! Problemet var bare at Renate kun husket deler av adressen, som hun mente var 700- et eller annet. Vi gikk ned til ca 500, snudde og gikk langt forbi 800… Hmm, nei, dette gav vi opp, og tok en enkel middag på Denny’s. Her hadde de wi-fi, og da fant vi ut at den ettersøkte mexikanske restauranten lå på 2770, og ikke 700- et eller annet! Bra vi gav opp søket altså! Vi tok tidlig kvelden denne første dagen i SF, og som den partyløven han er, sovnet Kenneth som en stein fra kl 2000 etter en bitteliten øl på rommet… 

Dag 2 i San Francisco startet tidlig torsdag morgen, og vi fikk skypet litt med de hjemme før vi dro ut. Vi var litt slitne etter gårsdagen, så vi tok taxi til Fisherman’s Wharf som ligger ved vannet. Her finnes flere kjøpesentre (mest kjent er Pier 39), samt museer og restauranter. Her skulle vi kjøpe billetter til Alcatraz slik at det var i boks, men det første vi ser når vi ankommer havna er et skilt som sier “First available departure to Alcatraz: Saturday”. NEEEEI!!!!! Vi skulle jo reise videre på lørdag. Renate var helt knust!! Det sto jo i boka vår at vi burde bestille billetter på forhånd, men det hadde vi ikke gjort, regnet med at det ikke skulle være noe problem siden det ikke er høysesong. Det tok sin tid før Renate kom seg over denne skuffelsen, og en liten stund var hele San Francisco en drittby for Renate sin del! Kenneth trøstet med beroligende ord, og etter en iskrem var nesten alt som det skulle være igjen.

Alcatraz - som vi kun fikk sett på avstand!

Vi kjøpte en kombo-billett på Aquarium at the Bay og en 2 timers tur på sightseeing buss, og det viste seg å være et godt kjøp. Vi fikk plasser i 2. etasje på bussen uten tak, og vi satt helt fremst med tilhørende 1.klasses utsikt og benplass. Vi fikk sett mesteparten av det SF har å by på av severdigheter, og for oss var Golden Gate brua høydepunktet! Vi fikk 20 minutters pause ved brua til å ta bilder og for å kikke litt før vi dro tilbake til Fisherman’s Wharf. Vi fortsatte til akvariumet hvor vi kunne gå igjennom ganger under vannet for å se fisker og andre sjødyr fra deres perspektiv. Det var et bra akvarium, kanskje litt lite om vi skal pirke på noe. 

Sightseeing-bussen

De 7 søstre - victorianske hus - fra TV-serien "Fullt hus"

Golden Gate Bridge

I tunnelen på akvarium

Vi fortsatte å gå litt rundt i Fisherman’s Wharf, og vi stoppet på The Cannery, en bar hvor de har hele 83 forskjellige øl typer, Kenneth var i himmelen! Men vi er ikke på feste-tur så etter et par kalde fortsatte vi til Hyde St for å kjøre den berømte kabeltrikken. Det var en del kø her, men det var absolutt verdt turen (dessuten kom vi i prat med et par hyggelige svensker i køen, så tiden gikk fort)! Trikken dro seg opp de bratte oppoverbakkene like lett som den trillet ned de like bratte nedoverbakkene. 

Vi hadde helt glemt å spise lunsj, og det begynte magen til Kenneth å merke nå! Søket etter et sted å spise ble innledet, og etter å ha gått forbi restauranter og spisesteder i hele dag, klarte vi selvfølgelig ikke å oppdrive noen nå… Vi fant flere, men de var stappfulle, så vi endte på en reastaurant-cafè-bar som tilfeldigvis lå rett over veien for hotellet. Så etter å ha spist oss gode og mette, kastet vi inn håndkledet litt over kl 20. Vi hadde hatt sol hele dagen, men solkrem hadde vi ikke kjøpt inn enda, så vi var skikkelig solbrente!! Resten av kvelden ble morgendagen planlagt før han der Jon Blund forvillet seg inn på rommet vårt.

Fredag var siste dag i San Francisco, og vi hadde fortsatt et par ting vi ville oppleve. Det er ikke like lett å forstå seg på inndelingen av gatene i San Francisco som i New York, så vi hadde lagt opp til en spasertur som vi hadde merket av på kartet. På den måten satset vi på å få med seg oss de siste severdighetene til fots uten å rote oss bort. Vi gikk først gjennom China Town, som var mye finere enn den i New York. Vi tok fatt på veien hvor de kabeltrukne trikkene går, og vi kom da forbi Cable Car Museum som vi bestemte oss for å stikke innom. Dette museet er også samme sted hvor man kan se de store hjulene som trekker samtlige 40 trikker i byen. Det var morsomt å se hvordan det hele fungerte. Veiene i San Francisco går bratt opp og ned, og vi fikk tatt noen kule bilder av trikkene i de bratte bakkene. Vi tok også en titt på den bratteste bakken i San Francisco som har en stigning på 31%. Deretter gikk vi ned “verdens mest svingete vei” med åtte hårnålssvinger i Lombard Street, fordelt på 200 meter og en stigning på 18%. Det var kult å se på bilene som kjørte ned gata. Vi gikk deretter gjennom Little Italy/North Beach som er den italienske bydelen i San Francisco. Siste mål på gåturen var Coit Tower, et 60 meter høyt tårn fra 1933 til minne om byens frivillige brannmenn. Dette tårnet har den beste utsikten over San Francisco, noe vi fikk dokumentert med noen bilder.

Trikken trekker seg oppover bakkene!!

31% bratt bakke!!

De 8 svingene i Lombard Street

Etter spaserturen var det godt å sette seg ned til lunsj på Hard Rock Café på Fisherman’s Wharf. Vi var svært så fornøyd med turen vi hadde gått, og vi ble enige om at siste opplevelse i San Francisco skulle bli en sykkeltur over Golden Gate Bridge!!  Det viste seg å skulle bli litt av en opplevelse. Vi fikk ordnet sykler og hjelmer, og tok fatt på første etappe fra Fishermans Wharf til brua langs stranda. Det blåste godt og vi hadde motvind, så vi var ikke helt fornøyd og angret vel et lite sekund på turen vi hadde begitt oss ut på. Men utsikten var topp, Golden Gate er et mektig syn, så vi hadde god motivasjon foran oss. Når vi skulle ta fatt på en bratt bakke opp til selve brua, røk brått kjedet på sykkelen til Renate rett av!! Kjipern!! Dette var helt umulig å fikse selv, og Renate så for seg å trille sykkelen hele veien tilbake!

Må bare skyte inn her at flere av våre fordommer mot amerikanerne er gjort til skamme på denne turen. Vi har etter hvert kommet i snakk med flere amerikanerne, og de har vist seg å være svært så hjelpsomme, hyggelige og interesserte. Men, på en annen side er det ikke alle som har lært seg folkeskikk. Vi har hørt opptil flere mannfolk som har latt lufta fått fritt utløp både foran og bak, enten det er på gata eller på restaurant!!

Når kjedet på sykkelen røk, stoppet en ung mann på sykkel og spurte om vi trengte hjelp. Vi fikk låne telefonen hans for å ringe til sykkelutleierselskapet, og en halvtime senere var vi på vei videre med ny sykkel og ny motivasjon.

Når vi endelig kom oss opp på brua var motvinden vi hadde strevd mot allerede glemt, og vi var begge et eneste stort glis. Det var rett og slett bare en flott opplevelse å rulle over broen, og det var ikke lenger så tungt å tråkke. Utsikten var flott, og bilene som feide forbi oss merket vi ikke så mye til. Golden Gate Bridge ble bygget i 1933-1937 og er verdens mest kjente og vakreste hengebro. Midt på broen svever man 67 m over vannflata, brupilarene rager 228 meter i været, og broen er 2,7 km lang.

Fra broen rullet vi videre ned til en liten, hyggelig landsby kalt Sausalito. Herfra tok vi båten tilbake til byen.  Nå var vi veldig slitne, så vi fikk i oss en bedre middag før vi tok taxi tilbake til hotellet og kom oss i seng! Siste dag i San Francisco var over, og vi var svært fornøyde! Skuffelsen over at vi ikke fikk med oss Alcatraz var for lengst lagt bak oss, siden vi hadde fått oppleve så veldig mye annet flott!

New York Marathon

Med to dager igjen i New York gjaldt det å utnytte tiden godt. Det er alltid sykt mye turister i New York, og de største severdighetene har lange køer. Mandag morgen var vi derfor tidlig oppe for å komme oss opp i Empire State Building. Vi var likevel ikke først i køen. Amerikanerne er imidlertid gode på å organisere køer, og køene rører på seg nesten hele tiden, men når man tror at man er på slutten av køen kommer man i stedet inn i et nytt rom eller en ny etasje med ny kø! Men vi kom oss nå tilslutt til toppen av bygget, etter en heistur som går så fort at man får dotter i ørene! Empire State Building er den høyeste skyskraperen i New York og ble åpnet i 1931. Så lenge World Trade Center fantes, var det de bygningene som var høyest. Empire State Building er 443 meter høyt, og vi tok heisen opp til 86. etasje. Utsikten der oppe er “breathtaking”, og man kan bare stå og titte og titte, og ta masse bilder. Bildene klarer likevel ikke å beskrive hvor flott utsikten faktisk er… 

Etter Empire State Building tenkte vi å ta båten ut til Frihetsgudinnen, men køen der nede var rett og slett uendelig, og vi bestemte oss for å komme tilbake hit neste morgen. Vi tok en tur innom Ground Zero, hvor de nå er i full gang med å bygge et tårn som skal erstatte WTC. Skyskraperen skal hete Freedom Tower og rage 541 meter over bakken. Det kommer til å bli USA’s høyeste bygning når den blir ferdig i september 2012. 

Bygging av Freedom Tower på Ground Zero

Vi bestemte oss for å ta neste tur med sightseeing-bussen, Uptown – runden. Turen går fra Times Square og opp til Harlem ovenfor Central Park. Bussen kjørte rundt Central Park, vestover på vei oppover, og øst for parken (5th Avenue) tilbake til Times Square. Severdigheter langs turen var  Dakota Building (hvor John Lennon ble skutt), American Museum of Natural History (hvor filmen Natt på Museet ble spilt inn), Apollo Theater i Harlem, Guggenheim Museum, Metropolitan Museum of Art og Central Park. En morsom turguide gjorde turen til en god opplevelse på tross av at det var litt småkjølig og at det kom litt regn. Når det regner deles det ut hvite regnponchoer til alle, og det ser ut som at Ku-klux klan er ute på busstur…

Dakota Buillding

Ved denne inngangen ble John Lennon skutt

Ku klux klan på busstur!! 

Apollo Theather i Harlem

Bill Clinton har åpnet kontorer i Harlem, og har dermed gitt Harlem et løft og et bedre rykte enn området hadde for noen år tilbake

Mye interessant og variert arkitektur i New York

Guggenheim Museum

Metropolitan Art of Museum, The Met

Dagens middag ble fortært på Applebee’s på Times Square, fajitas og hamburger!  Jammen godt det ble mye spasering i New York…

Tirsdag morgen var vi oppe klokka 6, siste dag og siste mulighet for å få med seg alt vi ville se. Dagen ble utnyttet til det fulle, og vi var ikke tilbake på rommet før 14 timer var gått… Første opplevelse var båttur ut til Liberty Island og Statue of Liberty, samt Ellis Island. Køen var i det minste en kilometer kortere enn dagen før, men det tok likevel en times tid før vi var på båten. Etter 9/11 er amerikanerne livredd for sikkerheten sin, så det er full sikkerhetssjekk på de store attraksjonene som Frihetsgudinnen og Empire State Building. Været denne dagen var ikke så bra, det smådryppet hele dagen, men med superundertøy, fleece og vindjakker var ikke det noe problem for oss. Været gjorde at utsikten fra båten mot Manhattan ikke var optimal, men å se skyskraperne på Manhattan fra sjøen er ganske så flott. På Liberty Island ruvet Frihetsgudinnen høyt over oss der vi sto på bakken og så oppover. Det er en majestetisk statue som skuer innover Manhattan, Lady Liberty ser ut til å være en tøff dame med mye makt! Statuen er fra 1886, og ble gitt som en gave fra det franske folk til det amerikanske folk.  

Etter å ha observert statuen fra alle vinkler sto vi nok en gang i kø for å komme tilbake på båten som nå tok oss til Ellis Island og immigrasjonsmuseeet. Dette er et ganske så interessant sted å være, og i et øyeblikk eller to er man plutselig 100 år tilbake i tid, og setter seg inn i rollen som immigrant i Amerika. Nesten 12 millioner mennesker passerte gjennom immigrasjonssenteret på Ellis Island mellom 1892 og 1954, og når man er her får man en liten følelse av hvordan det var her ved hjelp av et veldig levende museum som viser mange skjebner. Spesielt morsomt er det å se eksempler på nordmenn som kom til “The Land of Opportunity”.  Det gikk et par timer her…

Ankomsthallen på Ellis Island

Norske barn danner det norske flagget

Prosedyren alle immigrantene måtte gjennom

1 norsk krone

Etter båtturen tok vi aller siste runde med sightseeing bussen, denne gang til Brooklyn. Dessverre var det ikke spesielt mye interessant å se i Brooklyn, og guiden var heller ikke noe særlig interessant. Turen var egentlig ikke verdt mer enn halvparten av de to timene turen tok, og høydepunktet var Brooklyn Bridge som var det første vi så på turen. Men men, hadde vi ikke blitt med på turen, hadde bare Renate irritert seg i ettertid over at vi gikk glipp av turen, så det var egentlig like greit. Vi fikk iallfall hvilt bena et par timer.

Brooklyn Bridge sett fra Brooklyn

Etter Brooklyn var Chinatown neste på lista, og det svarte heller ikke helt til forventningene, men vi fant antakeligvis ikke helt frem til den “ekte” Chinatown. Vi ga opp Chinatown, og tok metroen opp til 79st hvor vi besøkte The American Museum of Natural History. Mye spennende å se, og vi gikk oss nesten vill i alle salene som var der. Deretter gikk vi en lang tur, helt ned til 42st for å få med oss resten av det som sto på ønskelista over severdigheter. På denne turen besøkte vi Strawberry Fields i Central Park, et minnesmerke for John Lennon som ble skutt utenfor sitt hjem Dakota building. Vi fortsatte gjennom Central Park, stakk innom den enorme lekebutikken FAO Schwartz, tente et lys i St. Patrick’s Cathedral og til slutt gikk vi innom overdådige Grand Central Station. Her tok behovet for mat og hvile helt overhånd, i hvertfall for Kenneths vedkommende. Denne dagen var planen at vi skulle være fantasifulle og besøke et nytt og spennende sted for å spise middag. Det endte med Friday’s igjen, riktignok med utsikt til Times Square denne gang… Vel, vel, etter en saftig burger fortsatte vi å gå litt langs Times Square, og vi fikk tatt noen kule bilder i mørket, dvs godt opplyst av de enorme reklameskjermene. 

Når vi var tilbake på rommet var det ikke akkurat noe problem å få sove. Vi orket ikke engang å pakke sekkene til neste dag da eventyret skulle fortsette. Vi trøster oss med at vi kan dra tilbake til New York ved en senere anledning, og se alt vi har sett denne gang enda en gang, pluss enda litt til. Og ikke minst oppleve den spesielle atmosfæren som man opplever på Manhattan. Så på gjensyn til New York, og takk for denne gang!! 

Fantastiske New York!

Renate har vært i New York før og synes det er en fantastisk by! Kenneth var på forhånd skeptisk til byen, og regnet med at han skulle synes det var en slitsom og masete by. Vi ankom Manhattan via New Jersey, og når vi nærmet oss byen oppdaget vi endelig skyskraperne i det fjerne. Da ble Kenneth et eneste stort glis, og slik har han vært siden. For New York er en fantastisk by, og det er vi enige om begge to! Har allerede bestemt at vi må tilbake, så da trenger vi ikke stresse med å få med oss alt, for det er umulig.

Endelig ankom vi NYC og vi ser skyskraperne i det fjerne

Første dag var vi selvfølgelig utrolig slitne, man vi måtte jo komme oss ut. Været hadde blitt bedre enn dagen før, så sola skinte og temperaturen lå på rundt 12 grader.

Manhattan er delt inn slik at det er enkelt å finne frem. På tvers går alle gatenummerne, mens på langs har du avenyer.  Times Square er byens midtpunkt og ligger på 42 street, og 7 avenue. Hotellet vårt ligger på 51 street mellom 8 og 9 avenue, så vi har kort vei til det meste. Første stopp var Times Square, og der er det alltid sykt mye liv!!

Vi bestemte oss for å kjøpe billetter med sightseeing bussen, og etter at vi fikk i oss litt mat, hoppet vi på ruten som skulle ta oss med på en guidet tur Downtown. Fin måte å få et godt overblikk over byen uten å måtte gå så mye. På denne turen fikk vi sett: Flatiron building, Soho, Empire State, Chinatown, WTC site, FN bygningen, Brooklyn Bridge og Wall street for å nevne noe.

Flat iron building

Empire State Building

Vi hoppet av ved Central Park for å ta en liten runde i den utrolige parken hvor våren hadde gjort sitt inntog.  Dette er lekeplassen til New Yorkerne, med store åpne plasser hvor folk er samlet, enten for å lese, slappe av, kaste ball eller frisbee. De har også en egen plass for rulleskøyter, og her er det om å gjøre å vise seg mest mulig frem. Voksne mennesker i alle aldre hoppet og danset rundt til livlig musikk, han ene i bar overkropp hadde selvfølgelig sinnsyke muskler, han andre som også var godt trent, gikk i klovnebukser mens han balanserte opptil tre vannflasker på hodet.

Etter Central Park begynte kreftene våre å ta slutt, vi hadde tross alt hatt en lang reise og gått glipp av en god natts søvn. Når Kenneth går for lenge uten mat, blir han ukonsentrert og lett irritert. Vi bestemte oss for å ta en middag på Fridays, og her er maten alltid nydelig! Men det har vel aldri vært utvekslet så få ord under en middag, for nå var vi slitne! Når vi kom tilbake på hotellet tok det ca. 43 sekunder før Kenneth sovnet, og Renate fulgte like etter.

Baby back ribs på Fridays