Den siste uken før avreise var noe hektisk med mye aktiviteter etter arbeidstid. Fredag kveld var tiden inne for å finne ut om vi klarte å få plass til alt vi ville ha med i sekkene våre. Vaakumposene vi fikk til jul viste seg å gjøre underverker, og alt fikk plass uten problem! Sekken til Renate veide kun 12 kg, og det er ikke verst med tanke på at vi skal være borte i 7 uker, og hun er jente! Ok, det skal innrømmes at Kenneth tok en av posene til Renate, og alle duppeditter utenom klær er plassert i sekken til Kenneth. Dessverre er det ikke noe særlig plass til overs til noen store innkjøp underveis, men vi har noen ideer på mulige løsninger om vi skulle gå amok med kortet underveis!
 |
| Noe av det vi har med oss! |
Inntil avreise har Kenneth vist tydelige tegn på reisefeber, gått rundt seg selv, og generelt vært litt utafor. Heldigvis gikk det over når han fikk seg en øl på Gardermoen! Første flytur gikk som en drøm og var egentlig over før vi rakk å reflektere så mye over at eventyret var i gang!
Samtidig som dette innlegget skrives skåler vi med vin og øl (i ekte glass) på Business Class på flyet til New York…. I det vi ankom Heathrow fra Oslo ble vi møtt av hyggelig personell fra British Airways, og når vi skulle vise frem boarding kortet for neste flight, fikk vi beskjed om at vi begge var blitt oppgradert og boarding kortet vi allerede hadde, rev de i stykker! Ifølge Kenneth var Renate’s umiddelbare respons “Damn!”, noe Renate absolutt ikke kan erindre, men det stemmer nok sikkert… Med oppgraderingen fulgte også adgang til BA’s Lounge på Heathrow. Vi var litt usikre på om vi skulle benytte oss av tilbudet, vi følte oss liksom litt utenfor de som vanligvis holder til der, siden vi tross alt er backpackere! Men vi tok sjansen, og angret ikke på det. (I skrivende stund kom flyvertinnen innom for å ta ordre på middagen – vi kan nemlig velge fra en meny med flere valg!!) I loungen var det en behagelig atmosfære med god komfort, matbuffet og vinbuffet. Herlig! Synd neste fly skulle gå videre bare etter et par timer!
 |
| Vi nyter livet i business loungen |
Forventningen til hvordan det var på business class var usikker, og vi var litt spente når vi gikk opp trappa på jumbojet’en. Åh, for en luksus som møtte oss! Vi har hver vår bås med alt man måtte trenge (og litt til) på en 8,5 timers flyreise. Vi har mulighet til å legge ned setene til en seng, og vi har en fothviler vi kan bruke når vi sitter. Vi har puter, tepper og vi fikk også utlevert et lite kit med bl.a tannbørste. Vi har egen tv-skjerm med massevis av filmer, og flyvertinna har til og med håndhilst på oss. Dette er noe vi kan venne oss til! Vi har tatt noen bilder på flyet, og ble litt flau når flyvertinna spurte om hun skulle ta bilde av oss sammen, men vi takket selvfølgelig ja.
Nå synes vi egentlig det er litt synd at det kun er en 8,5 timers flytur vi er på, for her kunne vi blitt en stund. Men, vi gleder oss til å ankomme New York, og skue ned på Manhatten by night fra de tre vinduene vi har i båsen vår. Men først skal vi nyte en treretters her over Atlanteren, kanskje se en film og ta en liten lur!
 |
| Renate skriver litt til bloggen |
 |
| Forrett: Chicken rillette |
 |
| Hovedrett: Chicken tikka masala |
 |
| Dessert: Treacle tart |
 |
| Kenneth er helt utslått etter 3-retters'en |
Vel, vel, riktignok fikk vi god middag, litt film og litt søvn, men å skue ned på Manhatten fikk vi ikke gjort denne kvelden. Når vi våknet var det rundt 1,5 time igjen til landing, men plutselig la vi merke til at denne tiden økte hele tiden. Det viste seg at JFK var stengt pga. sterk vind og mye regn, og vi var på vei for landing i Boston, nord for New York. Idet de gjorde klart til innflyging til Boston, fikk vi kontrabeskjed om at JFK hadde åpnet igjen. Flyet snudde og satt kursen mot JFK, og vi la oss til å sove litt igjen, glade og fornøyde. Når vi så var på god vei nedover til landing på JFK, skjedde plutselig det at flyet snudde nesa oppover igjen. JFK hadde stengt igjen! Vi satte kursen mot Washington DC som ligger sør for New York. Vi la oss til å sove videre i våre komfortable senger. En times tid senere landet vi i Washington DC. Meldingene som kom varierte fra det ene til det andre, men hovedplanen var at vi skulle fylle drivstoff, og returnere til JFK. Vi hadde da vært i lufta i ca. 12 timer, og vi var utrolig takknemlige for oppgraderingen til business! Etter å ha ventet inne på flyet enda en time (i de utrolig gode sengene våre), fant de plutselig ut at flyet ikke kunne reise videre likevel… Må bare påpeke at humøret var fortsatt på topp!
10 timer senere kunne vi endelig skue skyskraperne på Manhatten! Men innen den tid hadde vi ventet noen timer på flyplassen i Washington DC med ymse beskjeder, og kjørt 4 (fire ja!!) timer med taxi fra Washington til New York. En inder kjørte og han var ikke spesielt fornøyd med å måtte kjøre i trafikken på Manhatten, så vi lot han bare slippe oss av på første stopp. Når vi endelig sjekket inn på hotellet Washington Jefferson Hotel, var det 34 timer siden vi sto opp, og vi hadde vært på reisefot i 29 timer. Da var det veldig deilig å være fremme på første stopp!
 |
| Vi ble etterhvert godt kjent på Dulles flyplassen i Washington DC |
 |
| Soloppgang i Washington DC sett fra taxivinduet |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar