Vi er for tiden i Sydney, og vi har ikke internett på hotellet! Så derfor lages denne bloggen ved en restaurant ved Operaen i Sydney. Vi liker byen veldig godt, og vi har knallvær!
 |
| Renate blogger og skriver kort hjem ved operahuset! |
Ekspedisjon Mt. Cook
Lørdag 14. Mai forlot vi Christchurch kl. 0700 for å være med på en busstur til Queenstown via Mt. Cook. Mt. Cook er New Zealands (og også Australasias) høyeste fjell, 3754 meter høyt! Vi var litt uheldig med passasjeren som satt bak oss, da han sovnet så fort han kom på bussen, og umiddelbart begynte å snorke! Han snorka like høyt som begge våre fedre til sammen, og vi lengtet tilbake til campingbilen da det bare var oss to. Tilslutt så vi oss nødt til å bytte sete, vi satt oss helt bakerst, helt alene, og da ble alt så mye bedre.
Lørdag 14. Mai forlot vi Christchurch kl. 0700 for å være med på en busstur til Queenstown via Mt. Cook. Mt. Cook er New Zealands (og også Australasias) høyeste fjell, 3754 meter høyt! Vi var litt uheldig med passasjeren som satt bak oss, da han sovnet så fort han kom på bussen, og umiddelbart begynte å snorke! Han snorka like høyt som begge våre fedre til sammen, og vi lengtet tilbake til campingbilen da det bare var oss to. Tilslutt så vi oss nødt til å bytte sete, vi satt oss helt bakerst, helt alene, og da ble alt så mye bedre.
Bussjåføren hadde konstant munndiarè og snakket nesten hele den tiden turen tok, ca. 10 timer! Så vi lærte veldig mye om New Zealand på denne turen, om melkeproduksjon, gullgraving, sauer, ull, rådyroppdrett og utallige andre uvesentlige og vesentlige opplysninger.
I starten kjørte vi langs et av de flateste områdene i New Zealand, men ganske snart var vi igjen tilbake i fjellandskapet som vi liker så godt.
Vi stoppet ved to store innsjøer på vei til Mt. Cook, Lake Tekapo og Lake Pukaki. Dette er to store innsjøer med turkist vann fra isbreer, omgitt av et flott landskap. Det var sol, men mot Mt. Cook så vi at været hadde en helt annen karakter.
Når vi litt senere ankom Mt. Cook var været dårlig. Det småregnet, blåste og landets største fjell var godt gjemt bak skyene, så fjellet fikk vi ikke sett! Det var et opplevelsessenter her som vi hadde 1,5 t å benytte oss av. Vi så en 3D film om Mt. Cook, så da fikk vi iallfall en følelse av at vi hadde sett fjellet, og faktisk vært der oppe også.
 |
| Mt.Cook - litt vanskelig å se... |
Turen gikk videre mot Queenstown, og vi fikk enda mer flott natur å hvile øynene våre på. Vi ankom byen etter at det var mørkt, så vi var ganske spente på hva vi ville våkne opp til dagen derpå.
THE BUNGY-JUMP
Vi våknet opp til en fantastisk flott by, omringet av høye, snødekte fjell. Luften var like frisk som god norsk fjelluft, og sola strålte ned på oss. Vi hadde ingen konkrete planer denne dagen, så vi gikk ned til Queenstown sentrum, kun 10 minutters gange unna. Vi fikk lyst til å ta en gondolbane opp et fjell, med virkelig bra utsikt over fjellkjedene og byen nedenfor. Dessverre var denne gondolen stengt pga vedlikehold, så den fikk vi ikke tatt den dagen.
Da fikk Kenneth en lur idè, bungyjump, eller hoppe i strikk! Uten å vise frykt eller nerver ble alt booket, og etter en liten stund satt vi, alene med sjåføren (som vanlig), i den lille bussen på vei mot jumpsiten. Vi tok av hovedveien, og kjørte opp på en smal fjellrygg et godt stykke opp på et fjell, hvor basen lå. Mellom to fjelltopper hang det en liten hytte/boks som hang 134 meter over en liten elv som rant under. Og det var herfra Kenneth skulle hoppe ut fra! For å komme dit, måtte vi ta en liten taubanekurv, og nå begynte pulsen å stige.
Renate sto litt taus og så på at Kenneth fikk masse belter og tau festet rundt seg, mens han satt i en stol som kunne minne om en tannlegestol, 50cm fra kanten. Akkurat da ville det vært bedre om det faktisk var en tannlegestol! Gutta som jobbet der kødda litt med Kenneth for å skremme han, men Kenneth så aldri meningen i det, siden han var mer enn nok skremt allerede J
'Det var helt utrolig heftig og samtidig forferdelig skremmende å stå helt utpå kanten, over 130 meter over bakken. Kenneth hadde nå makspuls, men uten å nøle tok han sats og hoppet! De første sekundene knep han øynene igjen, men siden hoppet var så høyt, rakk han å åpne de og faktisk ha tid til å tenke igjennom det han holdt på med, fortsatt i fritt fall. Fallet varte i 8,5 sekunder, og man rekker å tenke mye på den tiden. Men etter de første fryktelige par sekundene fortsatte resten av frifallet i ren adrenalinrus! Et langt og kraftig gledesrop fylte dalen, og hoppet var et faktum!
 |
| Skikkelig happy, etter hoppet! |
VIDEOEN SER DERE PÅ DENNE LINKEN, ANBEFALES PÅ DET STERKESTE:
THIS IS THE VIDEO OF KENNETH DOING THE BUNGYJUMP:
http://www.ididit.co.nz/ididit/profile/8760?action=viewvideo&id=126313
17. MAI-CRUISE PÅ DOUBTFUL SOUND
16. og 17. mai var vi på cruise på en av de vakreste fjordene i New Zealand. Dessverre for oss hadde vi disse to dagene et forferdelig vær med nesten kontinuerlig regn, så vi så egentlig ikke så veldig mye av fjorden. Imidlertid bidro regnet til tusenvis av spektakulære fossefall langs fjellsidene. Men det beste med cruiset var nok likevel de folkene vi møtte der!
Vi måtte gjennom en forholdsvis lang reise før vi kom til Doubtful Sound, som er den lengste fjorden i New Zealand. Vi ble hentet av bussen på hotellet i Queenstown kl. 9, og hadde da en tre timers bussreise foran oss før vi kom til innsjøen Lake Manapouri, på det meste 440 meter dyp. Herfra gikk ferden videre i båt i en times tid, før vi kom til et sted som het West Arm. Her ventet en ny busstur som gikk gjennom tett og urørt regnskog. Her var faktisk veien nettopp brøytet etter siste natts snøfall! En time senere var vi endelig fremme innerst i fjorden Doubtful Sound, hvor motorseileren Fiordland Navigator med 3 master ventet sine 60 overnattingsgjester.
16. og 17. mai var vi på cruise på en av de vakreste fjordene i New Zealand. Dessverre for oss hadde vi disse to dagene et forferdelig vær med nesten kontinuerlig regn, så vi så egentlig ikke så veldig mye av fjorden. Imidlertid bidro regnet til tusenvis av spektakulære fossefall langs fjellsidene. Men det beste med cruiset var nok likevel de folkene vi møtte der!
Vi måtte gjennom en forholdsvis lang reise før vi kom til Doubtful Sound, som er den lengste fjorden i New Zealand. Vi ble hentet av bussen på hotellet i Queenstown kl. 9, og hadde da en tre timers bussreise foran oss før vi kom til innsjøen Lake Manapouri, på det meste 440 meter dyp. Herfra gikk ferden videre i båt i en times tid, før vi kom til et sted som het West Arm. Her ventet en ny busstur som gikk gjennom tett og urørt regnskog. Her var faktisk veien nettopp brøytet etter siste natts snøfall! En time senere var vi endelig fremme innerst i fjorden Doubtful Sound, hvor motorseileren Fiordland Navigator med 3 master ventet sine 60 overnattingsgjester.
 |
| Nysnø! |
Vi fikk utdelt lugarer, og vi var heldig å få en lugar på øverste dekk med eget bad og en skikkelig hard seng. Vi kjørte utover fjorden, og satt hovedsakelig i salongen og så på de høye fjellene vi kjørte forbi, mens vi kosa oss med litt øl og vin J
Vi møtte tre par som vi tilbragte kvelden sammen med. To par fra New Zealand og et par fra Australia, alle på alderen med våre foreldre! Vi var 8 personer som skviset seg sammen i en 6-manns bås, og vi hadde en utrolig morsom kveld sammen! Renate lo så ho hadde vondt bak øra hele kvelden, mens Kenneth var skikkelig støl i magen derpå! Før våre veier skiltes neste dag utvekslet vi mailadresser, slik at vi kan holde litt kontakt fremover!
 |
| Kenneth, Lowrence, Denise, Nola, Brian, Jim, Dawn og Renate |
Neste dag var alle tidlig oppe for å få med seg noe mer av fjorden. Det regnet ikke like hardt lenger, og vi hadde litt bedre sikt enn dagen før. Båten stoppet innerst i en fjordarm, slo av motoren, og vi fikk nyte utsikten i total stillhet. Morgenstemning! Det var 17. mai og vi hadde en liten seremoni for å markere dagen.
 |
| Hipp hurra for 17. mai! |
Idylliske Queenstown
Queenstown er den mest idylliske byen vi har vært i, med fantastiske omgivelser. En stor innsjø som ser ut som en fjord, omkranset av høye fjell med litt snødryss og herlige høstfarger på trærne. Sentrum var innmari koselig, og selve byen kunne minne om en alpelandsby i Europa.
Siste dag våknet vi til strålende solskinn, og deilig frisk luft. Det var cirka 5 grader og vi hadde det beste været vi hadde hatt på hele turen i New Zealand. Vi hadde noen timer til overs før avgang til Sydney, og de skulle vi bruke på å ta gondolbanen som går i Queenstown. Turen går ganske bratt, 450 meter fra stasjon til stasjon. Utsikten der oppe var som dere kan se på bildene utrolig flott! Vi ble ganske lenge der oppe, for den utsikten kan nytes lenge, man bare titter og titter og titter…
Nok en gang var vi lei oss for å forlate landet vi var i. New Zealand er rett og slett et utrolig flott land. Naturen er helt unik, men også menneskene her er utrolige vennlige og hjelpsomme. Man føler seg virkelig verdsatt her! Ingen tvil om at vi skal tilbake hit, enten det blir om 1 år eller 20 år!!
Queenstown er den mest idylliske byen vi har vært i, med fantastiske omgivelser. En stor innsjø som ser ut som en fjord, omkranset av høye fjell med litt snødryss og herlige høstfarger på trærne. Sentrum var innmari koselig, og selve byen kunne minne om en alpelandsby i Europa.
 |
| Botanisk hage i Queenstown |
Siste dag våknet vi til strålende solskinn, og deilig frisk luft. Det var cirka 5 grader og vi hadde det beste været vi hadde hatt på hele turen i New Zealand. Vi hadde noen timer til overs før avgang til Sydney, og de skulle vi bruke på å ta gondolbanen som går i Queenstown. Turen går ganske bratt, 450 meter fra stasjon til stasjon. Utsikten der oppe var som dere kan se på bildene utrolig flott! Vi ble ganske lenge der oppe, for den utsikten kan nytes lenge, man bare titter og titter og titter…
Nok en gang var vi lei oss for å forlate landet vi var i. New Zealand er rett og slett et utrolig flott land. Naturen er helt unik, men også menneskene her er utrolige vennlige og hjelpsomme. Man føler seg virkelig verdsatt her! Ingen tvil om at vi skal tilbake hit, enten det blir om 1 år eller 20 år!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar