Bula Bula fra Fiji

Vi reiste fra LAX kl 23.30 søndag kveld og hadde en 10,5 times flyreise foran oss. Vi forbannet nesten den dagen vi ble oppgradert til business – nå vet vi hvor mye bedre det er å sitte foran i flyet fremfor i de trange, ordinære setene man har på economy. Men etter en liten stund gikk det seg nå til, og vi endte opp med å sove en 7-8 timer på vei til Fiji. Vi ankom Fiji kl 5 på morgenen, akkurat i tide for soloppgangen, og vi ble ønsket velkommen av 4 sangglade fijianere med gitarer og ukuleler. Dette var ikke noe uvanlig syn på Fiji skulle vi snart få erfare! Vi ble forøvrig veldig godt mottatt på flyplassen av uvanlig hyggelige mennesker som ville hjelpe oss med alt. Bula betyr hei på Fiji, og stort sett alle man møter, hilser på oss med Bula. De hjalp oss med taxi til hotellet. Taxien kjørte på feil side av veien (nå har nemlig venstrekjøringa begynt!), og brukte 30 minutter på den 10 km strekningen fra flyplassen til hotellet. Tror den bilen sang på sitt siste vers.

Kapittel 1: Luksus på Radisson

Vi hadde egentlig ikke check-in før kl 15, men vi tok sjansen på å få sjekke inn tidlig, og det var heldigvis ikke noe problem. På Sheraton var det luksus over det hele, ikke akkurat noe backpackerhotell. Så er vel ikke vi noen typiske backpackere heller, eneste likhetstrekket må være at vi bruker sekk fremfor koffert. I to dager nøt vi det gode liv på stranda og i bassenget i deilig varme. Vi tok Bula-bussen (alt heter Bula!) til Denarau Port en ettermiddag, et havneområde med butikker og restauranter. Her fikk vi se seilbåten vi skulle på safari med et par dager senere. Her fant vi jammen også Hard Rock Cafe, hvor Renate bare måtte ha seg en Strawberry Daiquiri. Torsdag morgen ble vi hentet og kjørt til havnen hvor seilbåten “Spirit of the Pacific” ventet på oss.
Link til Sheraton hotellet

Bula-bussen med stråtak!

Denne båten ligger til kai i Denarau - og tilhører selveste Tom Cruise! Helikopter og badebasseng på taket!

Kapittel 2 - Tarzan og Jane på jungeltur

Dette kapittelet av eventyret er vi tidvis ikke helt enige om, så her har Kenneth skrevet mesteparten sett fra sitt perspektiv, mens Renate kommer med sin egen versjon helt tilslutt...

Tarzan:

Endelig var dagen her, det var seilbåtsafari som sto på timeplanen! Vi gikk forventningsfulle om bord på “Spirit of the Pacific”, en 108fots skonnert, en seilbåt med to master. Vi seilte i cirka 2 timer før vi stoppet ved en nydelig liten øy, med kritthvit sandstrand rundt hele. Her fikk jeg mitt første møte med korallrev! Det var en helt utrolig opplevelse å snorkle rundt og se alle formasjoner, fisker og koraller, og jeg tror jeg sa til samme dame tre ganger: “This is just like diving in an aquarium!!” Litt i ekstase kan man si J.

Kenneth jubler etter første snorklng!

Alle mannfolk var med å jobbe når seilene skulle heises

Etter ytterligere noen timers seiling ankom vi endelig Barefoot Lodge på Drawaka Island, i Yasawa-gruppen gruppen helt vest på Fiji. Her fikk vi tildelt vår lille bungalow på stranden, faktisk en oppgradert utgave i forhold til hva vi forventet, siden vi også hadde et lite lys og en kjærkommen takvifte. Etter litt god mat og godt drikke var det på tide å trekke seg tilbake for kvelden. Etter en times tid var det dags for litt tropisk møkkavær, himmelen åpnet seg, og slo til med både kraftig vind og spektakulært tordenvær rundt oss. Det var skikkelig tøft å se naturkreftene jobbe og slite på denne siden av jordkulen. Som et eventyr dette er, lå jeg med et smil om munnen, og følte meg litt som Tom Hanks i Castaway. Det skal sies at vi skvatt litt når en kokosnøtt falt ned på taket i bekmørten mellom vindkastene. 

Bungalowen vår, med det norske flagget!

Fiji Gold - deilig lokal øl!

Når morgendagen kom, ble det servert felles frokost med alle 12 som er med, og på grunn av ruskeværet holdt vi oss innendørs på morgenkvisten. Her fikk vi lære hvordan man lager en kurv av palmeblader, hvordan jekke en kokosnøtt og også litt om medisin fra øyas medisinmann! Dette høres kanskje litt småkjedelig ut og veldig “typisk turist”, men det var faktisk veldig moro å høre om. Det skal også nevnes at jeg meldte meg frivillig til å smake på en mikstur denne nevnte medisinmannen lagde av noen blader (og kanskje noe annet??). Prøv det uprøvde er mottoet i hvertfall J

En gæren fijianer knuste kokosnøtta med bare handa!!!

Kokosmelka smakte faktisk veldig godt!

Ny snorkletur rett utenfor bungalowene rakk vi også før lunsj, litt guffent i regnvær, men så fort vi kom i vannet var alt glemt. Det yrer av liv i farvannet her, masse fargerike krabater, og jeg så Nemo (klovnefisk), rokker/skater, månefisk, hummer og faktisk en kampfisk!  

Neste dag strålte sola fra klar og blå himmel. Solfaktor 30 ble påført, og etter noen timers seiling rundt i paradis, var det dags for mer snorkling, og nye rev skulle utforskes.

Soloppgang på stranda vår

Renate i hengekøya!

Alle flagg til topps på båten vår!

Etter lunsj seilte vi til en annen øy og besøkte en liten landsby med 150 innbyggere, og her var det obligatorisk velkomstseremoni med kava-drikking. Denne seremonien med landsbyens mektigste menn var litt skummel, da alle så ut som glupske kannibaler, og det er jo ikke såå lenge siden de endret menyen her til lands… Vi overlevde dette, men det sluttet ikke med velkomst-kava-drikken, for her skulle det også danses og synges! Alle bertene i byen vrikka på stumpen, og ville muligens at vi skulle det samme. I hvertfall trodde jeg det, så jeg shake’a ass’en akkurat som de gjorde, og jeg tror jeg var grunnen til at ho ene knakk sammen i latteranfall J Etter dansingen og glad-tårene var tørket, var det lagd i stand et marked hvor vi kunne kjøpe smykker og diverse av innbyggerne. Pengene gikk til barnas utdannelse, og da var det greit å være litt turist å kjøpe noen suvenirer. Det var spennende å se hvordan hverdagen til øybeboerne var, og hovedinntrykket vårt var at de alle var svært så lykkelige.

Velkomstseremoni med kava-drikking, en forferdelig gjørme lagd fra en plante, som vi alle måtte drikke

Hjemmelaget rullestol!

Det kalles inn til dans i byen, hvor vi var hovedgjester

Barna ville også være med å se på underholdningen!

Kenneth vrikker på rompa, og damene ler! 

Kenneth handler hjemmelagede smykker

Marked opprettet kun for de 9 gjestene vi var

"Spirit of the Pacific" i solnedgang

Båtmannskapet lager kava for kveldskosen!

Grilling under bakken! 

Fijianerne er glad i å drikke kava

Siden dette var siste kvelden, ble vi utfordret til å bidra med litt underholdning, og vi ble delt opp i lag, dvs i de land vi kom i fra. Så vi var da: 2 fra England, 3 fra Australia, 3 fra Sveits, 1 fra Italia, 1 fra Tyskland og vi to fra Norge. Innslagene varierte fra dans, fotokunst og quiz. Vi lå an til å vinne (synes vi) helt til Team Fiji skulle delta. De stilte med dans og musikk, og alle muskelgutta som jobbet om bord i båten danset i bar overkropp. Da ble det stille på Renate… Vi ble enige om at vinneren var----ALLE! Premien var sprudlevin til alle, og kvelden ble avsluttet rundt et bål på stranda.

Tøffe muskelgutter med god underholdning! 

Det var en journalist som var med på turen, og han hadde også med en fotograf. De skulle lage en reportasje om cruiset for noen travel magazines. Jeg ble intervjuet kort, og artikkelen blir sendt på mail til oss når den blir publisert. Fotografen, en italiener som bor i Sydney, inviterte oss til å “hang out” når vi kom dit. Vi får se hva timeplanen vår tillater!

Siste dagen var en svært trist dag med avskjed med Barefoot Lodge og crewet. Vi fikk selvfølgelig mulighet til å snorkle ved et nytt rev på seilturen tilbake, og her så jeg klovnefisken som spilte Nemo, og pappaen hans, de var helt like de i tegnefilmen! Uten å lage noe stort oppstyr om det, så jeg også to haier, de var ikke mer enn 50cm lange, ufarlige var de også. Men det er kult å ha sett det!

Kenneth vil ikke dra!!

Kenneth fikk prøve seg som kaptein på hjemreisen

Fijianerne synger og spiller hele tiden, overalt, og det virker som de liker det veldig godt. Det er slikt man kan gjøre når man ikke har tv eller annen underholdning

Vi tok gruppebilde, en fra crewet klatra opp i masta og tok bilde ned på oss. Får bildet etterhvert...

Enkelte av mannskapet klatret rundt som apekatter

Gruppebilde av det blide mannskapet

Siste snorkletur

Jane: 

Dagene før seilsafarien begynte jeg å bli litt skeptisk til hva vi egentlig skulle være med på. Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye over alle dyrene som lever her på Fiji… Men, jeg satset på at det skulle gå greit, jeg er jo tross alt stor jente!

Uvitende og foreløpig blid som en sol!

Vi var kun 12 personer som skulle være med på turen, mens det minst var 15 medlemmer i crewet. Så vi var i gode hender. Av de 12 var det heldigvis kun vi to som var nordmenn, en ung tysker, tre sveitsere, to middelaldrende par henholdsvis fra England og Australia, en journalist fra Australia og en fotograf fra Italia. For øvrig var de alle hyggelige mennesker som vi etter hvert ble godt kjent med.

Når vi etter hvert kom ut på åpent hav kom jeg på at jeg egentlig ikke er så glad i være på vannet. Var litt småkvalm hele veien, og snorklingen turte jeg iallfall ikke å være med på.  

Når vi kom frem til Barefoot Lodge, ble jeg rimelig skeptisk til hvordan jeg skulle overleve. Det var jo forsåvidt et eksotisk og fantastisk sted, men frykten for hva som kunne dukke opp i bungalowen til enhver tid tok fullstendig overhånd over fornuften. Her noen bilder av bungalowen og fasiliteter på øya vår:

Ikke akkurat noen romnøkkel å få her...

Utsikten fra senga var det ingenting å klage på!

Trivdes godt i sengekøya jeg - liten mulighet for småkryp der!

Vi spiste middag i felleshuset første kvelden, og plutselig hørte jeg en lyd av noe som beveget seg. Jeg så opp, og da så jeg en rotte (eventuelt en svær mus) som løp oppå bjelken mellom veggen og taket. Jeg grua meg fælt til å legge meg, jeg var faktisk livredd! Jeg prøvde å drikke meg full i håp om å bare besvime i seng og glemme alt om edderkopper og mus.

Slik gikk det imidlertid ikke, to hula-hula drinker gjorde meg gladere, men jeg måtte likevel gå rundt med lommelykta i alle kriker og kroker i bungalowen før vi la oss. Jeg fant en edderkopp, og livet hans sto ikke til å redde. Denne kvelden savnet jeg soverommet hjemme dypt og inderlig, og mamma…  Jeg sovnet faktisk ganske fort, men etter en time våknet vi av at det begynte å tromme på blekkplatetaket. Når det regner på Fiji er det ikke i form av yr, det høljer ned med full styrke, akkompagnert av torden og lyn. Vanligvis kommer det bare en skur, i dette tilfellet regnet det faktisk konstant i hele 15 timer!!!

Livredd for hva som skjulte seg i kriker og kroker i bungalowen...

Det ble litt bedre etterhvert heldigvis! De to neste nettene hadde jeg musikk på øret slik at jeg ikke skulle høre om det kom noen dyr inn på rommet, og det funket greit. Jeg turte også å gå på toalettet og dusje alene etterhvert, men frykten tok jammen helt knekken på meg noen ganger. Australierne og de som hadde vært i Australia bare lo av meg. Teltturen vi skal på i Australia blir mye verre mente de. Kjekt å vite, NOT! Skal prøve å skjerpe meg og bli tøffere, men frykten tar helt overhånd og den er ikke enkel å styre. Likevel, når jeg ser tilbake på turen nå, bare et par dager senere, var det en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Etterhvert ble jeg vant til seilingen og jeg kosa meg veldig. Jeg prøvde meg faktisk på snorkling også, men så fort jeg så noen fisker som nærmet seg, snudde jeg og svømte som en gal tilbake til grunna. Får spare snorklinga til neste gang.  

Kosa meg veldig tilslutt, både til lands og til vanns!

Kapittel 3: Mer luksus på Radisson

Etter 7 timer på havet, var det deilig å komme på hotellet for så å hive seg i bassenget for å kjøle seg ned. Rommet på Radisson var stort og luksuriøst, og den første dusjen etter jungelsafarien ble laaang. Muligheten til både varmt og kaldt vann ble godt mottatt!
Link til Radisson hotellet

Feriens hittil beste middag ble fortært på en av hotellets restauranter, Cross, og her hadde kokken virkelig anstrengt seg med å få maten til å se like god ut som den smakte! (Den desserten skulle du ha smakt Terje!)

Laks, hvitløksmarinerte scampi, sushi ris. Mmmm

Indian fish curry

Skal teste ut denne anretningen av scampi når vi kommer hjem!

"Only For Chocoholics"

Siste dagen på Fiji ble tilbragt ved bassenget og avsluttet med en tur til havna i Denerau. Der fikk vi sett “Spirit of the Pacific” igjen, og Kenneth ønsket seg tilbake ut til det enkle liv i Stillehavet...

Kenneth blogger ved bassengkanten

Oppholdet her på Fiji har vært fantastisk bra, og vi kan godt tenke oss tilbake hit en gang. Fijianerne er utrolig vennlige og blide mennesker, det er godt og varmt her, og strendene og naturen er fantastisk. Men eventyret må gå videre for denne gang, og nå er vi klare for New Zealand J